Disputats: Lingua franca, prestisjespråk og forestilt fellesskap: Om engelsk som akademisk språk i Norge.

ENHAVAS 40-PAGXAN RESUMON EN LA ANGLA (rig. pnr 331)

Laux mia jugxo tre interesas por esperantistoj.

TIAL:

1) sxi citas rekte de Phillipson koncerne imperilismo mulflanka kaj novliberalisma fare de anglanoj (speciale usonanojn).

“US expansionism is no longer territorial […]. Occupation is by economic, technological and material means, and is increasingly ensured through mental and electronic control, through […] the networks of political and scholarly collaboration that uphold an exploitative economic structure (Phillipson 2008:38).” pnr 329 … Når bl.a. universitetene trekkes inn i markedsideologien, og dette framstilles som universelt og nøytralt, viser det at anglo-amerikanske tenkemåter er i ferd med å oppnå hegemoni i bourdieusk forstand, mener Phillipson. Engelsk som et ”nøytralt” og ”globalt” språk er del av dette hegemoniet.” pnr 329

Phillipson, R. (1992): Linguistic Imperialism Oxford: Oxford University Press. Phillipson, R. (2004): “Review article. English in globalization: three approaches.” Journal of

      Language, Identity and Education 3/1, januar 2004, 73–84.

Phillipson, R. (2008): “The linguistic imperialism of neoliberal empire.” I: Critical Inquiry in

      Language Studies, 5/1, 2008, 1–43.

Phillipson, R. & T. Skutnabb-Kangas (1996): “Sociopolitical factors and languages of scientific

      communication.” I: Paper from the Language Policy Conference,

Roskilde, January 29, 1996.

      ROLIG-papir 56, 33–42. Roskilde: Roskilde UniversitetsCenter,

Lingvistgruppen.

2) sxi konsideras nur la anglan kiel ebleco por internacie kundividi akademiajxoj. Sxi ne konsideras ekz. tradukadon de cxiuj publikajxoj en pli ol unu lingvo (cxi ekz. ekz. de la norvega al esperanto aux inverse). Laux tio mi jugxas ke sxia perspektivo de internaciaj interkomunikajxoj estas mallonga (ekz. kiu scias cxu iu povas legi la nuntempan anglan post 200 jaroj?).

“I prinsippet fins det tre ytterpunkter for språkbruk i et universitetsmiljø: Det ene ytterpunktet representerer muligheten for å bruke bare et nasjonalspråk, det andre ytterpunktet representerer muligheten for en flerspråklig løsning, og det tredje ytterpunktet representerer muligheten for å bruke stort sett bare engelsk. ” pnr 315

3) sxi konkludas pri la motivoj malantaux la uzo de la angla: uzo de la angla temas pri kubligxo (alligigxo). Pli prezice la elekto de angla kiel oficiala instrulingvo (en norvega universitato) temis pri kubligxo al internacia edukmerkatego, kaj samtempe ekhavi la eblecon oferti siajn cxefkompetencojn al pli granda publiko ol ene de Norvegujo kaj Skanujo kaj eble kontribui al positiva evoluo ie alie en la mondo.

“Det har vist seg etter hvert som jeg har analysert materialet fra kasusstudien at svært mye handler om å ”kople seg på” i en eller annen forstand. En grunnleggende motivasjon for ledelsen ved kasusenheten for å gjøre engelsk til offisielt undervisningsspråk var å kople seg på et internasjonalt utdanningsmarked, samt å kunne tilby sin spesialkompetanse og gi av sin kunnskap i et større område enn Norge eller Skandinavia og slik kanskje bidra til en positiv utvikling også andre steder i verden. Noen av studentene så for seg at de senere skulle ut i et internasjonalt arbeidsmarked, enten ved å arbeide i utlandet, eller ved å arbeide i internasjonalt orienterte bedrifter i Norge. For de ansatte var det å skulle kople seg på et internasjonalt fagmiljø en motivasjon for å skrive vitenskapelige publikasjoner på engelsk.”

Se vi trovas aliajn interesajxojn en gxi bv. prezenti ilin kun pagxnumeroj al mi.

Antauxdankas Denizo Priskorn PS: kontaktu min se vi volas ke mi traduku alineoj de la desertacio.

—————————- Original Message —————————- Subject: Re: Ang. din disputats From: “Ragnhild Ljosland” ragnhild.ljosland@hf.ntnu.no Date: Sat, December 20, 2008 10:16 pm To: “Denizo” denizo@opia.dk

Ja, så klart. Jeg legger den ved her. Takk for interessen.

God jul fra Ragnhild

Sitat Denizo denizo@opia.dk:

Hej Ragnhild
(undskyld mit danske, men jeg kan ikke nok norsk til at vove at
skrive det)
Jeg kunne vældig godt tænke mig at læse din disputats:
Lingua franca, prestisjespråk og forestilt fellesskap:
Om engelsk som akademisk språk i Norge.
Et kasusstudium i bred kontekst.
er dette muligt?
På forhånd tak
Venligst
Denizo

–

a d